Storlaksen har genetiske forutsetninger for å trives i Reisaelva, og de kloke kan diskutere om det reflekterer laksebestandens tusenårige tilpasning til størrelsen på grusen i gytekulpene eller forholdenes krav til artsegenskaper. Uansett forutsetninger har laksebestanden i Reisaelva falt så kraftig at alle steiner må snus for å finne ut hvorfor den tidligere storlakselva har mistet grepet på en av sine viktigste nøkkelarter.
Reisaelva er ikke utbygd med kraftverk eller demming, eller tilsvarende alvorlige inngrep som bryggecasino eller resturantbunkers, men en dag kan også de vernede gytekulpene ha stått tomme lenge nok til at slik verdiskapning vurderes i nytt lys. Laksen er nemlig en viktig næringsaktør i Reisa, og tapet merkes på lommeboka i lokalsamfunnet.
Reisaelva er stengt for laksefiske
Sommeren 2024 ble et rekordhøyt antall lakseelver stengt for fiske i Norge. I Reisaelva har lakse- og røyefiske allerede vært stengt siden 2022, men kun et begrenset sjøørretfiske åpent. Begrensningen i fiske er bare i mindre grad på grunn av et føre-var-prinsipp, og i større grad en nødbrems for beskatning på en forsvinnende art. Til tross mange år med regulert fiske i lokal regi i Reisa var gytebestanden så lav at Miljødirektoratet stoppet all laksefiske.
Man kan med stor innlevelse diskutere om det er sport- og matfiske i elva som begår overbeskatning, eller om det er sjøfiske, oter eller oppdrett som faktisk bør reguleres, men kunnskapsgrunnlaget må uansett oppdateres – og helst digitaliseres, ifølge Reisa elvelag.
Sist det ble gjort kartlegging av elva var 30 år siden, sier Hermann Hermansen fra Reisa elvelag.
Foto Reisa elvelag
Elvelaget består av grunneiere, Statskog og innenbygdsboende. De er lokale forvaltere som administrerer fiskesesong, gjør oppsyn, selger fiskekort, holder kontakt med forvaltningsmyndigheten og gjør forvaltningstiltak. Tapet av inntekt fra fiskekortsalg går direkte utover kapasiteten til laget, som nå gjør seg klare for årets gytefisktelling.
Vi utfører drivtelling i elva og registrer små-, mellom- og storlaks, da vi forvalter etter et fastsatt gytebestandsmål. For Reisaelva er målet 3652 kg hunnlaks. Denne metoden for forvaltning er kostnadseffektiv, og anerkjent. Den brukes i mange vassdrag.
Reisa elvelag skal også utføre noe kartlegging av elva i høst, og på sikt er målet å kartlegge hele elva. I 2023 ble det igangsatt et prosjekt med sonarovervåkning i Reisaelva i samarbeid med NINA, der målet var å få bedre tallgrunnlag på oppvandrende fisk. Resultatet fra prosjektet har dessverre latt vente på seg, men elvelaget har i disse dager omsider mottatt rapport. Resultater fra denne rapporten vil offentliggjøres så fort styret har fått gjennomgått rapporten.
På sikt ønsker vi mer oppgangstelling, men det krever mye ressurser og mulig inngrep som pukkellaksfeller. En slik metode krever at vi stenger hele elva og lar all fisk gå i kammer. De må så skilles ut med manuell røkting, inntil videre. I Finnmark prøver man ut ny teknologi i laksefeller, hvor AI gjør røktinga. Pukkellaksfeller har gitt blanda erfaringer, men det er spennende å følge med.
Et annet mål for forvalterne er merking av smolt for å få kunnskap om når den vandrer ut i havet, og om hvilken vandringsvei den gjør ut fjorden. Både Reisaelva og Reisafjorden har grad av vern som blant annet innebærer at fjorden skal være oppdrettsfri, men i nærliggende fjordutløp i Kvænangen og Skjervøy kan både smitte fra oppdrett og anleggsdrift være til hinder for smolt og laks.
Fjorårets drivtelling estimerte gytebestanden av laks til å være på 3 941 kg hunnlaks. Dette ga en oppnåelse av gytebestandsmålet på 107,9 % av et gytebestandsmål på 3 652 kg, og 2023 var første gang siden 2017 at målet ble nådd. Den positive utviklingen motiverer elevlaget, som oppfordrer til fortsatt dugnad for å verne Reisalaksen.
Midler til fiskeoppsyn er begrenset, og elvelaget mottok dessverre ingen penger til dette arbeidet fra Miljødirektoratet til tross for stengt elv. Redningen for fiskeoppsyn i 2024 ble kommunestyret i Nordreisa, som bevilget inntil kr 200 000,- til arbeidet. I tillegg har Statskog som største grunneier bidratt med timer gjennom Fjelltjenesten.
For å forebygge mot tyvfiske er det satt ut skilt med fisking forbudt og det jobbes kontinuerlig med å gjøre informasjon om fiskeregler og tilstand i elva synlig. Men vi vet dessverre at ikke alle er enige eller bryr seg, noe som ødelagte forbudsskilt vitner om. Det kommer også tips om ulovlig fiske.
Reisa villakssenter har budsjettert 70 000,- til fiskeoppsyn for å bidra i elvelagets innsats.
🇳🇴 // Norsk tekst // 🇳🇴 Reisa villakssenter (RVS) søker etter studenter som kunne tenke seg å ha et internship hos oss sommeren 2025. Vi skal igang med et forskningsprosjekt på villmink, hvor RVS skal røkte minkfeller og ekstrahere prøver som skal sendes inn til...
1. november startet Sine-Sara Astad i ny stilling, og hun er nå godt i gang. Sine er opprinnelig fra Oslo, men hun har blant annet hatt lengre opphold i Asia, Australia og flere steder i Norge de siste årene.
I forbindelse med sjøørretfiske i Reisaelva satt elvelaget opp en ubemannet desinfiseringsstasjon utenfor Halti-bygget på Storslett. Fiskesesongen har vært begrenset, men populær.