Ikke alle gamle spor vises i dag. Som andre steder har også elva i Reisadalen vært viktig for ferdsel og transport i forbindelse med høsting av naturen, rekreasjon og fiske. Elvebåten vitner om denne bruken som har vært i flere hundre år.
På 1600-tallet ble deler av Reisadalen ryddet og tatt i bruk til jordbruk og skogsbruk. Kvenene som innvandret ble særlig kjent for skogbruket og tømmer-, ved- og tjæreproduksjon og er kjent for elvebåten, som var det viktigste fremkomstmiddelet i dalen i lang tid. Norske bønder bosatte seg i Reisadalen i det samme tidsrommet som kvenene og drev jordbruket basert på en vid utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Reisaelva var en viktig kilde i laksefisket. Det ble også drevet fiske i de mange innsjøene rundt om i Reisadalen og på fjellene rundt.
Hertugen av Westminster i Reisaelva
I 1927 leide Hertugen av Westminster Reisaelva. Han betalte 25 000,- for vel en ukes fiske, og dette utgjorde 1/8 av kommunens totale inntekter dette året. Hertugen hadde i forkant av besøket fått bygget «Engelskmann-hytta», eller Nedrefosshytta, som den kalles i dag. Ved hans ankomst ble han kjørt opp til Vinnelys i Reisadalen, og derfra ble han og hans følge staket oppover elva av lokale folk.
Dessverre for Hertugen var det sterk snøsmelting i fjellet som bidro til storflom i elva, og dermed elendige fiskeforhold. Sagnet sier at han ved avreisen sa: «Plenty mosquitos – no fish»! Han kom aldri tilbake.